Henrik "drama" Ibsen

Skien var fødestedet til Henrik Ibsen 28. Mars 1828. Som liten, var Ibsen ensom og brukte tiden til å dikte, male og tegne. Som tenåring dro han til Grimstad for å jobbe som apoteklærling. Ved å møte Bjørnstjerne Bjørnson, fikk han en langvarig venn. Ibsen jobbet på Det norske teateret i Kristiania og Bergen. Rundt 1860-talet, dro han til Italia. Han var lei av det norske samfunnet og lovet å aldri tråkke på norsk jord igjen. Likevel kom han tilbake til Norge i 1891 og døde i 1906.

Ibsen var pessimistisk og mørk, mente noen. Verkene hans ble noen ganger kritisert i stor grad for de ikke passet perioden. Likevel skrev han om viktige temaer i samfunnet. Kvinners rettigheter var noe han fokuserte mye på. Et dukkehjem er verket som er nok mest kjent for verden i dag. Ibsen utfordret samfunnet. Han ble en dramatiker som tok frem problemene og satte dem på åpent, for at folk skulle bli kjent med miljøet sitt. For Ibsen var det viktig å fremme sine egne meninger og interesser. Det var viktig å bruke fornuften samtidig som man så virkeligheten rundt seg.

Denne ideologien ble kritisert på hans tid. Samfunnet var sentralt, og ingen kunne angripe den. Ibsen kan derfor karakteriseres som en opprører. Senere ble folk bevisste på at samfunnet bare krevde, men det var stort passivitet blant dem. Slik vekking og fremstilling av sannheten fikk Ibsen ut på scenen. Han var for kritisk til å få Nobelprisen og skrev ikke idealistisk nok. Likevel ble han mektig populær fordi han skrev slik at folk kunne lett kjenne seg igjen. I dagens samfunn er gjenkjennelse en stor utfordring og Ibsen fungerer godt som hjelpemiddel i den prosessen. I tillegg var han viktig for modernisering av Norge. Han fikk individer til å handle med fornuft. Med det kan vi lære mye av Ibsen, uansett tid.

Henrik Ibsen var i starten av sin karriere preget av nasjonalromantikken. Senere ble han påvirket av realismen. Her fikk Ibsen en stor jobb ved å veksle mellom å være en nasjonalromantiker eller kritiker over samfunnet. Peer Gynt er et eksempel på hvordan han blander nasjonalromantikken og realismen. Denne fasen varte fra starten av 1850-1870-tallet.

Etter 1870, startet Ibsen en ny fase. Han ble mer og mer preget av realismen og fokuserte på politiske og sosiale problemer i samtiden.

1880-perioden var en ny fase for Ibsen. Han ble mer naturalistisk og pessimisme sammen med symbolismen ble mer vanlige i verkene hans.

Siste fasen i forfatterskapet var fra 1892-1899. Ibsen ble mer innadvendt og ironi, metaforer og symboler preger diktene hans. Samfunnskritikken har dempet seg litt og han velger å fokusere på dommedagen. Ibsen var modig og utfordrende når det gjaldt kritikk, men man må påpeke at samtiden preget mye av hans arbeid i form av innhold og struktur.

Oppsummert, kan man dele Ibsens forfatterskap i disse periodene:

1. Dramaer med motiv fra historie og folkeviser
2. Idédramaer
3. Realistiske samtidsdramaer
4. Realistiske samtidsdramaer med symbolske og psykologiske virkemidler

Dramatikeren Ibsen var også kjent for å bruke den retrospektive metoden. Han skrev dialoger slik at han kunne ta frem fortiden. Det er en god metode for å unngå å bruke kunstige hjelpemidler for å informere publikum om hva som har skjedd. Man kan se en lenger handling samtidig som man finner konflikten. I tillegg til den metoden, skapte Ibsen en illusjon av virkeligheten. Publikum skulle få kjenne at de levde seg inn i skuespillet og ble en del av det.

Viktig å merke seg: I stedet for å legge til hyperkoblinger(vanskelig å henvise direkte), har jeg valgt å samle viktige internettsider med informasjon til høyre på hjemmesiden.

Vi blir moderne!

Det moderne prosjektet:

Også kalt moderniteten. Når vi snakker om det moderne prosjektet, mener vi samfunnsutviklingen og tankegangen som var dominerende i Vesten de siste 300-400 årene.

Man tenker ofte at det moderne prosjektet kjennetegnes av tre elementer: frihet, fornuft og framskritt.

Det moderne prosjektet har vært preget av optimisme. Levestandarden har utviklet seg i en positiv retning og frihet har gitt mennesker mulighet til å leve sitt eget liv.

Det moderne gjennombruddet:

Er forandringen av diktningen og oppgaven en dikter skulle ha i samfunnet. Denne forandringen kom rundt 1870-årene. Forfattere og diktere skulle sette problemer under debatt. Det var spesielt Georg Brandes som stod for dette. Litteraturen ble da en del av politikken hvor den kritiserte. Samfunnsproblemer som undertrykkelse av kvinner var et stort tema. Georg Brandes angrep romantikken og foretrakk en realistisk beskrivelse av hverdagen. Det moderne prosjektet satte også i gang industrialisering og kommunisering.

Modernisme:

Modernismen er den kunstneriske og litterære utviklingen som stammer fra 1800-tallet og til i dag. Slik kunst og litteratur utrykker hvordan man lever sammen med moderniteten. Modernismen kjennetegnes av :

Sammenbrudd: tradisjon og religion mister sin mening og verdi i samfunnet

Dekadanse: fremmedgjøring og resignasjon

Fragmentering: vår virkelighet er flertydig og ikke samlet som en enhet

Eksperimentelle tekster: sjangerkombinasjon og ny måte å skrive på

Originalitet: glem det gamle og ta imot det nye

Modernismen er på en måte konsekvenser av "framskrittet". Beskrivelser skal handle om hvordan verden oppleves, ikke hvordan den bør være.

Jeg ser...

De modernistiske trekkene i dette diktet kjennetegner Obstfelder. Han bryter grensene for utforming av dikt. For å trekke frem motivet, bruker han en jeg-person som ser på virkeligheten og prøver å finne svaret på tilværelsen. Han setter menneskets fremmedfølelse som et sentralt tema i diktet. Hvordan er følelsen å være ensom og utenfor?

Diktet har en strukturert form. Eksempler på dette er strofeinndeling – 3 linjer, 2 linjer, 1 linje osv. På slutten begynner dette å gå i oppløsning. 1-linjede strofer beskriver utvikling i været, en utvikling. Noen symboler han bruker er med på å forsterke denne fremmedfølelsen. Velkledde herrer og smilende damer er tegn på overfladiskhet. Høye hus kjennetegner et anonymt miljø, og kirketårn fjerner oss fra religion. Som gråblå skyer får vi tegn tilforurensing, solen blir borte – varmen forsvinner. En regndråpe varsler en katastrofe på vei.

Obstfelder stiller spørsmål til seg selv. Er det galt med verden eller meg? Fremmedfølelsen er så sterk og diktet kan ses på som et forsvar for denne følelsen. Det er verden noe er galt med, ikke han selv. ”Jeg er ikke underlig, dere er…”. Med hjelp av diktet, vil han vise sin opplevelse som har gjort ham fremmed i denne verden. I følge han er verden usammenhengende og tilværelsen er ustrukturert. Ingenting kan bindes sammen og personen må føle seg fremmed.

Fremmedfølelse i vår eksistens:
http://www.helsenytt.no/artikler/fremmedfoelelse.html

Georg Brandes og det moderne gjennombruddet

Det moderne gjennombruddet ble til rundt 1870 og kjennetegnes av en sterk realisme i litteratur og kunst. Georg Brandes, som har skrevet ”Hovedstrømninger”, var en sentral skikkelse i denne prosessen. I forelesningene sine i 1871 kritiserte han dansk litteratur. Han mente den var uinteressant fordi den ikke debatterte problemer i samfunnet. Litteraturen viktigste oppgave var å ta opp viktige temaer. Det moderne gjennombruddet betegner denne nye litteraturen. Utdraget jeg leste, viser nettopp dette. ”Det, at en Litteratur i vore Dage lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat.”
Men en slik innflytelse og inspirasjon, klarte Brandes å påvirke et stort gjennombrudd i litteratur. Som en litteraturkritiker, klarte han å spre tankegangen sin til Norge. Han angrep romantikk og hyllet en realistisk verden. I utdraget(s. 315 i Spenn) kan man se veldig mye av det han står for. Han er konkret og viser hvordan litteratur som ikke vekker til debatt, ikke betyr noe.

Darwin - vi er i forandring!

Charles Darwin, en forsker fra Storbritannia hadde stor betydning for historien. Med sitt perspektiv på virkeligheten, utfordret han religion til det ytterste. Etter en rekke undersøkelser, kom han frem til evolusjonsteorien, også kjent som darwinisme. Denne teorien handler i hovedsak om utvikling og tilpasning hos dyr og planter i det biologiske mangfold.

Individuell variabilitet er et sentralt ord. Alle arter har sin egen tilpasning og er forskjellige. Dette er for å tilfredsstille ulike livsbehov. Man får flere varianter, hvor hver variant er egnet til sitt miljø. Akkurat som mennesker, er ingen dyr og planter like. De er forskjellige i utseende, oppførsel osv. Ingen er identiske, men har forskjellige egenskaper eller grad av egenskaper. Denne variasjonen mellom individer gir oss en naturlig seleksjon hvor den best tilpassede arten/individet kan overleve og få avkom. Dette kommer av tilpasning og en kamp for tilværelsen. ”Spis eller bli spist” er et uttrykk som gjelder i naturen og som blir brukt i praksis. En løve vil ofte vinne over en gasell,

men gasellen har utviklet et instinkt som gjør at den løper fort fra løven. Slike situasjoner oppstår stadig vekk på grunn av konkurranse mellom organismer som vil overleve. De som vinner denne kampen for tilværelsen(drivkraften i naturen), ville kunne få avkom og bringe videre sine egenskaper. Videre i naturen, vil disse egenskapene blir arvelige og individer fra den arten vil ha best utgangspunkt i naturen.

Når Darwin kom med denne teorien i boken Origin of the Species, vekket han interesse hos forskerne som likte måten han kunne bevise teorien sin. På den andre siden hadde han den strenge kirken. Kirken stod ved teorien om at Gud skapte mennesket og gikk mot Darwins idé om menneskenes opprinnelse fra apene(som vist på bildet over, med noen unntak). Dette ble sett på som fryktelig fordi Darwin satte mennesket på likt nivå med dyr og planter. Gjennom religion har alltid mennesket hatt en større betydning på grunn av sitt evne med å snakke og tenke blant annet. Når folk senere fikk høre Darwins forslag, tok de avstand fra kirken, noe som resulterte til at Kristendommen tok lang avstand fra vitenskapen og mistet mye makt. Folket fikk fornuften og en periode med opplysning kom. Som en oppvekker i kunst, litteratur og vitenskap, utviklet det seg realisme. Alt skulle skildres som i virkeligheten. Kunstnere begynte å male konkrete objekter, forfattere tok tak i sosiale og økonomiske problemer og vitenskapsmenn begynte å utvikle flere teorier, nå med selvstendig og uten innblanding av fra religiøse makter. I Nazi-Tyskland var Darwinismen en stor inspirasjonskilde. Akkurat som i dyre- og planteriket, kom nazistene med teorier om overlegenhet mellom ulike ”menneskeraser”. Dette resulterte til at arierne så på seg selv som et høytstående folkeslag og massemord av ”underlegne” raser.