Hvorfor debatt?

Jeg syns at det er fint å ha debatter. Man lærer å argumentere og kjempe seg frem i samtaler og diskusjoner. Jeg syns det er noe man absolutt bør ta med seg for resten i livet, for det vil man ha bruk for. Alle kan argumenter for en sak de står for, men det er i midlertidig vanskelig å komme ut av det med eleganse. Ulempen med planlagte debatter som den vi skal ha på skolen, er at vi må stå for noe vi blir gitt. Det er viktig å brenne for noe og derfor vil man også legge alt i det.

Språkdebatt

Jeg har fått Henrik Ibsen i oppgaven om språkdebatt. Han startet i hovedsak med å skrive på dansk, men var veldig opptatt av språkspørsmålet som oppstod på 1800-tallet. I perioder var han opptatt av norsk språktone og brukte norske ord og uttrykk i verkene sine. Mye av hans tid gikk med på å støtte ”riksmålet” – det fornorskede danske skriftspråket som ble utviklet av Knud Knudsen. Han var enig i mye det Knudsen mente og var veldig aktiv i språkutviklingen.

Man kan dele språkutviklingen hans i 4 stadier:

1. Han startet som dikter og skuespillerforfatter. I denne perioden skrev han dansk.
2. Han møter Knud Knudsen og blir sterkt påvirket. Dermed drar han språket sitt mot norsk retning.
3. Han blir ”kjøpt” av den norske avdelingen i danske Gyldendal og må rette seg etter deres kriterier med å skrive dansk igjen.
4. I 1869 er han 1 av fire nordmenn på et nordisk språkmøte hvor man diskuterer å lage et likt språk – at dansk og svensk rettskrivning smelter sammen. Blant annet ble aa til å, man fikk liten forbokstav og øi og ei ble til øj og ej.

Han var politisk engasjert i denne språkdebatten og startet med skandinavisk rettskrivning. Han mente det var viktig å holde på kulturen og nøyde seg derfor ikke med å skrive dansk. Han var ikke fornøyd med samtiden i rettskrivingen og brøt klart ut. Som forfatter utviklet han et godt språkøre og ble god til å karakterisere personer i verkene sine. Han innførte mange særnorske språktrekk og uttrykk til dagligtalen. I tillegg utviklet han dobbelbestemming noe som skilte seg veldig fra det danske skriftspråket.

Kilde: "Språkreisa" av Sylfest Lomheim

Jeg kan ikke si meg enig eller uenig i det Ibsen mente, men jeg beundrer han for den bidragsyteren han var for det norske skriftspråket. Han viste stor interesse for sitt arbeid og viste det i verkene sine. Nå som han er verdenskjent, er det fint å ha en slik forfatter i sin litteraturhistorie. Hvorfor valgte han riksmål og ikke landsmål? Det kan komme av påvirkningen av det danske språket. Ibsen var født i Skien, som nok var mest påvirket av Danmark når det gjelder skrift. Derfor tok han heller i bruk Knudsens fornorsking enn Aasens dialektsamling.

Fordypningsoppgave

Foreløpig er jeg usikker på hva jeg skal jobbe med. Valget ligger mellom forfatterskap og filmatisering. Selv om jeg tenker at film er det minst ressurskrevende - sitte i sofaen og se på film, blir det nok forfatterskap jeg skal prioritere. Jeg liker å lese bøker, henholdsvis korte, og det er en stund siden jeg har hatt vilje nok til å sette meg ned og lese.

Jeg skal velge en forfatter og 3 verk han/hun har skrevet. Så skal jeg lese og prøve å sammenlikne de ulike bøkene. Da skal jeg ta utgangspunkt i virkemidler, tema og motiv, forfatterens innflytelse i bøkene, bøkenes sammenheng med samfunnet på tida de ble skrevet i. Da gjenstår det rett og slett å velge de ulike bøkene og forfatteren. Jeg planlegger ikke å lese bøker på 500 sider, men jeg skal velge noe jeg kan holde ut med. Ganger tre.

Obs. Oppgaven kan endres!