Språkdebatt

Jeg har fått Henrik Ibsen i oppgaven om språkdebatt. Han startet i hovedsak med å skrive på dansk, men var veldig opptatt av språkspørsmålet som oppstod på 1800-tallet. I perioder var han opptatt av norsk språktone og brukte norske ord og uttrykk i verkene sine. Mye av hans tid gikk med på å støtte ”riksmålet” – det fornorskede danske skriftspråket som ble utviklet av Knud Knudsen. Han var enig i mye det Knudsen mente og var veldig aktiv i språkutviklingen.

Man kan dele språkutviklingen hans i 4 stadier:

1. Han startet som dikter og skuespillerforfatter. I denne perioden skrev han dansk.
2. Han møter Knud Knudsen og blir sterkt påvirket. Dermed drar han språket sitt mot norsk retning.
3. Han blir ”kjøpt” av den norske avdelingen i danske Gyldendal og må rette seg etter deres kriterier med å skrive dansk igjen.
4. I 1869 er han 1 av fire nordmenn på et nordisk språkmøte hvor man diskuterer å lage et likt språk – at dansk og svensk rettskrivning smelter sammen. Blant annet ble aa til å, man fikk liten forbokstav og øi og ei ble til øj og ej.

Han var politisk engasjert i denne språkdebatten og startet med skandinavisk rettskrivning. Han mente det var viktig å holde på kulturen og nøyde seg derfor ikke med å skrive dansk. Han var ikke fornøyd med samtiden i rettskrivingen og brøt klart ut. Som forfatter utviklet han et godt språkøre og ble god til å karakterisere personer i verkene sine. Han innførte mange særnorske språktrekk og uttrykk til dagligtalen. I tillegg utviklet han dobbelbestemming noe som skilte seg veldig fra det danske skriftspråket.

Kilde: "Språkreisa" av Sylfest Lomheim

Jeg kan ikke si meg enig eller uenig i det Ibsen mente, men jeg beundrer han for den bidragsyteren han var for det norske skriftspråket. Han viste stor interesse for sitt arbeid og viste det i verkene sine. Nå som han er verdenskjent, er det fint å ha en slik forfatter i sin litteraturhistorie. Hvorfor valgte han riksmål og ikke landsmål? Det kan komme av påvirkningen av det danske språket. Ibsen var født i Skien, som nok var mest påvirket av Danmark når det gjelder skrift. Derfor tok han heller i bruk Knudsens fornorsking enn Aasens dialektsamling.