Darwin - vi er i forandring!

Charles Darwin, en forsker fra Storbritannia hadde stor betydning for historien. Med sitt perspektiv på virkeligheten, utfordret han religion til det ytterste. Etter en rekke undersøkelser, kom han frem til evolusjonsteorien, også kjent som darwinisme. Denne teorien handler i hovedsak om utvikling og tilpasning hos dyr og planter i det biologiske mangfold.

Individuell variabilitet er et sentralt ord. Alle arter har sin egen tilpasning og er forskjellige. Dette er for å tilfredsstille ulike livsbehov. Man får flere varianter, hvor hver variant er egnet til sitt miljø. Akkurat som mennesker, er ingen dyr og planter like. De er forskjellige i utseende, oppførsel osv. Ingen er identiske, men har forskjellige egenskaper eller grad av egenskaper. Denne variasjonen mellom individer gir oss en naturlig seleksjon hvor den best tilpassede arten/individet kan overleve og få avkom. Dette kommer av tilpasning og en kamp for tilværelsen. ”Spis eller bli spist” er et uttrykk som gjelder i naturen og som blir brukt i praksis. En løve vil ofte vinne over en gasell,

men gasellen har utviklet et instinkt som gjør at den løper fort fra løven. Slike situasjoner oppstår stadig vekk på grunn av konkurranse mellom organismer som vil overleve. De som vinner denne kampen for tilværelsen(drivkraften i naturen), ville kunne få avkom og bringe videre sine egenskaper. Videre i naturen, vil disse egenskapene blir arvelige og individer fra den arten vil ha best utgangspunkt i naturen.

Når Darwin kom med denne teorien i boken Origin of the Species, vekket han interesse hos forskerne som likte måten han kunne bevise teorien sin. På den andre siden hadde han den strenge kirken. Kirken stod ved teorien om at Gud skapte mennesket og gikk mot Darwins idé om menneskenes opprinnelse fra apene(som vist på bildet over, med noen unntak). Dette ble sett på som fryktelig fordi Darwin satte mennesket på likt nivå med dyr og planter. Gjennom religion har alltid mennesket hatt en større betydning på grunn av sitt evne med å snakke og tenke blant annet. Når folk senere fikk høre Darwins forslag, tok de avstand fra kirken, noe som resulterte til at Kristendommen tok lang avstand fra vitenskapen og mistet mye makt. Folket fikk fornuften og en periode med opplysning kom. Som en oppvekker i kunst, litteratur og vitenskap, utviklet det seg realisme. Alt skulle skildres som i virkeligheten. Kunstnere begynte å male konkrete objekter, forfattere tok tak i sosiale og økonomiske problemer og vitenskapsmenn begynte å utvikle flere teorier, nå med selvstendig og uten innblanding av fra religiøse makter. I Nazi-Tyskland var Darwinismen en stor inspirasjonskilde. Akkurat som i dyre- og planteriket, kom nazistene med teorier om overlegenhet mellom ulike ”menneskeraser”. Dette resulterte til at arierne så på seg selv som et høytstående folkeslag og massemord av ”underlegne” raser.