De modernistiske trekkene i dette diktet kjennetegner Obstfelder. Han bryter grensene for utforming av dikt. For å trekke frem motivet, bruker han en jeg-person som ser på virkeligheten og prøver å finne svaret på tilværelsen. Han setter menneskets fremmedfølelse som et sentralt tema i diktet. Hvordan er følelsen å være ensom og utenfor?Diktet har en strukturert form. Eksempler på dette er strofeinndeling – 3 linjer, 2 linjer, 1 linje osv. På slutten begynner dette å gå i oppløsning. 1-linjede strofer beskriver utvikling i været, en utvikling. Noen symboler han bruker er med på å forsterke denne fremmedfølelsen. Velkledde herrer og smilende damer er tegn på overfladiskhet. Høye hus kjennetegner et anonymt miljø, og kirketårn fjerner oss fra religion. Som gråblå skyer får vi tegn tilforurensing, solen blir borte – varmen forsvinner. En regndråpe varsler en katastrofe på vei.
Obstfelder stiller spørsmål til seg selv. Er det galt med verden eller meg? Fremmedfølelsen er så sterk og diktet kan ses på som et forsvar for denne følelsen. Det er verden noe er galt med, ikke han selv. ”Jeg er ikke underlig, dere er…”. Med hjelp av diktet, vil han vise sin opplevelse som har gjort ham fremmed i denne verden. I følge han er verden usammenhengende og tilværelsen er ustrukturert. Ingenting kan bindes sammen og personen må føle seg fremmed.
Fremmedfølelse i vår eksistens:
http://www.helsenytt.no/artikler/fremmedfoelelse.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar